Folkefinansiering, ofte omtalt som crowdfunding, handler i praksis om at en rekke enkeltpersoner og investorer går sammen om å finansiere et prosjekt, en idé eller et selskap for eksempel når man vil starte et nytt firma. I Norge har denne finansieringsformen fått økende oppmerksomhet, særlig blant oppstartsbedrifter som ser etter alternative kilder til kapital.

For mange kan folkefinansiering være et attraktivt supplement eller en erstatning for tradisjonelle finansieringsformer som banklån eller venturekapital. Samtidig reiser denne metoden flere spørsmål knyttet til lovverk, skatteregler og hvilke modeller som faktisk fungerer best i det norske markedet.

Formålet med folkefinansiering er som regel å gi bedrifter og gründere en mulighet til å teste ideer og få inn kapital i en tidlig fase. Mange synes dessuten at det gir en unik mulighet for å bygge et nettverk og et engasjert publikum allerede før produktet eller tjenesten er lansert. For noen bransjer kan det å samle inn penger fra «folk flest» være den enkleste måten å komme i gang på, mens andre opplever at tradisjonell finansiering passer bedre.

Ulike modeller for folkefinansiering i Norge

Når man vurderer folkefinansiering, er det viktig å forstå at det finnes ulike modeller som hver har sine egne juridiske og økonomiske konsekvenser. De fire mest utbredte formene er donasjonsbasert, belønningsbasert, lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering.

Norske selskaper som vurderer denne finansieringsformen må se nærmere på hvilken modell som passer best for forretningsideen, og samtidig være bevisst på at det er ulike reguleringer for hver av disse formene. Det er også mulig å lage kombinasjoner av disse.

Her er en kort oversikt:

  • Donasjonsbasert folkefinansiering: Dette er en modell der folk gir et pengebidrag uten å forvente noe tilbake, annet enn kanskje en symbolsk takk eller en liten gave. Dette er ofte brukt til veldedige formål eller prosjekter med et ideelt preg.
  • Belønningsbasert folkefinansiering: Her mottar bidragsyterne en form for belønning eller produkt, som kan være alt fra en bok, en film, en konsertbillett eller en prototype av produktet. Den faktiske belønningen varierer med type prosjekt og størrelsen på bidraget.
  • Lånebasert folkefinansiering: Bidragsyterne låner ut penger til en fastsatt rente og med en avtalt nedbetalingstid. Det finnes norske plattformer som har spesialisert seg på slike lån, både til private og til bedrifter.
  • Egenkapitalbasert folkefinansiering: Investorene får en eierandel i selskapet. Dette kan i mange tilfeller innebære at det kreves prospekt eller andre formaliteter etter det norske regelverket, avhengig av hvor mye kapital som tas inn og hvordan dette organiseres.

Regelverk og norske forhold

Folkefinansiering er delvis regulert gjennom flere lover i Norge. Et sentralt regelverk er knyttet til verdipapirhandel og prospektregler dersom man tar inn en viss mengde kapital. Reglene kan bli ganske omfattende hvis emisjonen overstiger visse beløpsgrenser.

For egenkapitalbasert folkefinansiering (aksjebasert) gjelder det for eksempel at man skal ha et prospekt hvis emisjonen overstiger et bestemt beløp. Det kan også være andre bestemmelser rundt konsesjonsplikt, avhengig av om plattformen tilbyr tjenesten i form av rådgivning eller tilrettelegging for investeringer.

Når det gjelder lånebasert folkefinansiering, kan plattformene ha konsesjon fra Finanstilsynet. Brukere av plattformen bør kontrollere at aktøren de benytter følger norske regler for utlån og rentefradrag, samt at de har tydelige rutiner for vurdering av kreditt.

For donasjons- og belønningsbasert folkefinansiering er reglene langt mindre strenge, men man må likevel forholde seg til de generelle skattereglene. Hvis man får store summer inn på en donasjonsbasert måte, kan det tenkes at det utløser skatteplikt under visse omstendigheter, avhengig av om det kan regnes som en form for inntekt eller om det faller innenfor andre kategorier i skattereglene.

Det norske lovverket er i hovedsak inspirert av lignende reguleringer i EU, men er gjerne tilpasset norske forhold når det gjelder terskelverdier og detaljer i dokumentasjonskrav. For gründere er det viktig å sette seg inn i disse reglene i forkant, eventuelt søke juridisk rådgivning for å forsikre seg om at alt gjøres riktig.

Hvor enkelt er det å skaffe finansiering via folkefinansiering?

Å få finansiering gjennom folkefinansieringsplattformer i Norge kan både være enkelt og komplisert. Det avhenger i stor grad av:

  • Hvor godt prosjektet er kommunisert.
  • Hvor kjent gründeren eller bedriften allerede er i relevante nettverk.
  • Hvor profesjonell kampanjen framstår.
  • Hvor stor etterspørsel det er i markedet.

Noen prosjekter oppnår stor suksess nærmest over natten, gjerne fordi man har skapt en opplevelse av «å være med på noe stort», eller fordi man treffer en nerve i befolkningen. Andre strever med å komme i mål fordi de ikke har klart å synliggjøre behovet for tjenesten eller produktet.

Det er også viktig å merke seg at mange norske folkefinansieringsplattformer har et «alt-eller-ingenting»-prinsipp. Det betyr at du ikke får utbetalt noe av midlene hvis du ikke når finansieringsmålet. For noen er det en ekstra motivasjon til å jobbe knallhardt med promotering, mens det for andre kan være en stressfaktor som gjør at de heller velger andre finansieringsformer.

Tilgangen til nettverk er ofte avgjørende i Norge, som i mange andre land. Hvis man har et eksisterende nettverk, er sjansen betydelig større for at kampanjen blir vellykket. Derfor starter mange gründere med venner, familie og bekjente for å skape en tidlig interesse. Denne kjernen kan ofte bidra til at prosjektet får en «snøball-effekt» utover i et større publikum.

Fordeler med folkefinansiering i Norge

Folkefinansiering har flere sterke fordeler som tiltrekker seg både gründere og investorer. I Norge har det dessuten et voksende rykte som en attraktiv måte å teste ut nye ideer på.

  • Enkel tilgang til kapital
    Ved å legge ut en kampanje på en norsk plattform når du raskt ut til mange potensielle investorer eller bidragsytere. Det kan være en fleksibel løsning for oppstartsbedrifter som ikke har solid nok balanse til å få gode betingelser i banken.
  • Markedsføringseffekt
    En vellykket kampanje kan gi stor oppmerksomhet i media og sosiale kanaler. Dette gir gratis (eller i hvert fall kostnadseffektiv) markedsføring samtidig som du faktisk får kapital. Det er en vinn-vinn-situasjon, spesielt for prosjekter som satser på forbrukermarkedet.
  • Validering av idé
    Hvis folk er villige til å betale for produktet eller idéen på forhånd, er det et godt tegn på at produktet har en viss appell. Dette er en effektiv måte å teste markedets respons før man for eksempel setter i gang kostbar produksjon.
  • Fleksible modeller
    Man kan velge donasjonsbasert, belønningsbasert, lånebasert eller egenkapitalbasert. Dette gjør at mange ulike typer prosjekter finner en folkefinansieringsform som passer. Om man har et kulturprosjekt eller en teknologibedrift, finnes det ulike modeller som kan fungere.
  • Nettverksbygging
    En folkefinansieringskampanje kan føre til at du knytter nye kontakter i bransjen, tiltrekker deg partnere eller mentorer og får en gruppe engasjerte støttespillere som brenner for prosjektet.
  • Involvering av lokalmiljøet
    I Norge har mange suksessfulle kampanjer blitt støttet av lokalmiljøet. Dette kan øke forankringen av prosjektet i hjembyen eller lokalmiljøet og skape et sterkere bånd til publikum.

Ulemper med folkefinansiering i Norge

Selv om det finnes en rekke fordeler, skal man også være klar over at folkefinansiering medfører risiko og utfordringer. Her er noen av de mest sentrale ulempene i norsk sammenheng:

  • Høy konkurranse
    Det kan være mange prosjekter som kjemper om oppmerksomheten samtidig, og som liten bedrift eller gründer kan det være utfordrende å stikke seg ut fra mengden. Man må investere i markedsføring, og da er ikke folkefinansiering lenger helt “gratis kapital”.
  • Strengt regelverk for egenkapitalbasert finansiering
    Norge har, i likhet med EU, krav om prospekt og andre juridiske formalia for selskaper som tar inn betydelige beløp via emisjoner. Dette kan virke avskrekkende for små selskaper med begrensede ressurser, da juridiske tjenester i Norge ofte er kostbare.
  • Behov for løpende oppfølging
    En kampanje på en folkefinansieringsplattform tar tid og krever mye innsats. Man må følge opp spørsmål, poste oppdateringer, svare på henvendelser og promotere kampanjen aktivt. Dette er ikke en passiv inntektskilde.
  • «Alt-eller-ingenting»-prinsippet
    Noen plattformer krever at du når hele målet før du får utbetalt midlene. Lykkes du ikke, kan du ha brukt mye tid og krefter uten å få noe tilbake. Andre plattformer har mer fleksible modeller, men da kan det oppstå uklarheter eller misnøye dersom folk forventer et bestemt produkt og summen ikke strekker til.
  • Skatte- og avgiftsmessige gråsoner
    For belønningsbasert eller donasjonsbasert folkefinansiering kan det være uklart hvordan man skal håndtere skatter og avgifter, spesielt hvis belønningen blir sett på som en form for salg. Inntekten kan også være skattepliktig dersom prosjektet regnes som næringsvirksomhet. Dette krever kompetanse eller rådgivning for å unngå å havne på kant med skatteetaten.
  • Risiko for omdømme
    Skulle prosjektet mislykkes, kan det i verste fall gi både gründeren og folkefinansieringsplattformer et dårlig rykte. Omdømme betyr mye i Norge, da næringslivet er relativt lite og tett knyttet sammen. Et negativt rykte kan gjøre det vanskeligere å finne partnere og investorer senere.

Bransjer med størst suksess i Norge

Selv om alle typer prosjekter kan søke folkefinansiering, er det noen sektorer som har vært ekstra fremtredende i Norge:

  • Kreative næringer og kultur
    Musikk, film, kunst og litteratur er populære kategorier. Folk setter pris på kulturelle innslag, og mange vil gjerne bidra for å støtte et prosjekt de kan identifisere seg med. For eksempel har flere kortfilmer, musikkalbum og teateroppsetninger blitt finansiert gjennom donasjoner og belønningsbaserte kampanjer.
  • Teknologi og innovasjon
    Oppstartsbedrifter som utvikler ny teknologi eller innovative løsninger, som smartklokker, helse-apper og grønne energiprosjekter, har hatt suksess ved å tiltrekke seg både lokal og internasjonal interesse via norske og internasjonale plattformer. Mange norske teknologigründere finner stor verdi i å kunne vise at det finnes et marked allerede før produktet er ferdig.
  • Eiendom og utviklingsprosjekter
    Lånebasert folkefinansiering for eiendomsprosjekter har blitt mer vanlig. Investorer får en renteavkastning, og utbygger får kapital. Slike prosjekter passer for de som ønsker mindre risiko enn aksjer, selv om det fortsatt innebærer en viss risiko å låne ut penger.

Disse bransjene har i stor grad klart å bygge troverdighet og trekke til seg støttespillere. Mange nordmenn er opptatt av innovasjon og kultur, og vi ser derfor at prosjekter som spiller på disse faktorene ofte lykkes.

Bransjer med mindre suksess

Selv om folkefinansiering har en viss appell for et bredt spekter av prosjekter, er det noen bransjer som statistisk sett har hatt mindre suksess i Norge:

  • Tradisjonell industri
    Prosjekter med svært teknisk fokus som krever store investeringer i produksjonsutstyr og anlegg, har ofte vanskelig for å overbevise et bredt publikum. De kan virke fjerne for den vanlige forbruker, og belønningsmodellene passer dårlig når man snakker om store industrianlegg.
  • Rene tjenestebedrifter uten innovativ vinkel
    Et firma som kun tilbyr konsulenttjenester eller tradisjonelle tjenester, har sjelden en emosjonell appell. Folk flest investerer oftere i idéer de kan ta og føle på, eller se en konkret gevinst av.
  • Høyrisiko-prosjekter med dårlig kommunikasjon
    Hvis man ikke klarer å formidle hvorfor prosjektet er verdt en investering, vil kampanjen sjelden slå an. Dette gjelder spesielt de bransjene som er ukjente for folk flest, og som ikke klarer å engasjere en tydelig målgruppe.

Det betyr ikke at det er umulig for disse bransjene å få folkefinansiering, men man må sannsynligvis ha en veldig spisset og tydelig strategi for å lykkes. I mange tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å søke tradisjonell finansiering eller offentlige tilskudd, avhengig av typen prosjekt.

Juridiske og skattemessige utfordringer

Folkefinansiering kan potensielt utløse flere juridiske og skattemessige forpliktelser, spesielt i Norge hvor regelverket kan være strengt på enkelte punkter. Her er noen aspekter man bør tenke over:

  • Krav til registrering og prospekt
    For egenkapitalbasert folkefinansiering er det ofte påkrevd med et prospekt hvis man henter inn et større beløp. Dette kan påføre ekstra kostnader og kreve at selskapet benytter seg av advokat- og revisortjenester for å sikre at alt er korrekt.
  • Skatt på inntekter
    Midlene man får inn gjennom folkefinansiering kan bli sett på som inntekt for selskapet. Det betyr at det kan utløse selskapsskatt, avhengig av omsetning og fradragsmuligheter. For personlige bidragsytere finnes det også skatteregler, spesielt ved egenkapitalbaserte modeller der avkastning eller utbytte beskattes.
  • MVA og avgiftsplikt
    For belønningsbasert folkefinansiering, der man gir et produkt eller en tjeneste i retur, kan det oppstå spørsmål om merverdiavgift (MVA). I Norge må man ofte kreve inn MVA hvis man omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av en 12-månedersperiode. Det er dermed avgjørende å føre regnskap på en korrekt måte.
  • Forbrukerrettigheter
    Hvis folk får et produkt gjennom belønningsbasert finansiering, kan det i visse tilfeller tolkes som et kjøp. Dette innebærer at man som bedrift må ta hensyn til forbrukerrettigheter, reklamasjonsrett og angrerett. I Norge er forbrukerrettighetene sterke, og dette kan påvirke hvordan man håndterer eventuelle klager og retur.
  • Personvern og GDPR
    Hvis man samler inn e-postadresser og annen informasjon om bidragsyterne, må man følge GDPR og norsk personvernlovgivning. Dette gjelder både for oppbevaring av data og hvordan man kommuniserer med bidragsytere.

Utfordringene trenger ikke være uoverkommelige, men de krever at gründere og småbedrifter skaffer seg god nok kompetanse eller benytter ekstern rådgivning. Det er dermed ikke bare penger og kreativt engasjement man trenger, men også juridisk forståelse.

Folkefinansieringens rykte i Norge kontra utlandet

I Norge har folkefinansiering generelt et godt rykte, men fenomenet har ikke like lang historikk som for eksempel i USA eller Storbritannia. De utenlandske plattformene har gjerne fått mer oppmerksomhet og har flere brukere, noe som gjør at mange norske gründere også vurderer å kjøre kampanjer på internasjonale tjenester for å nå et bredere publikum.

Samtidig er nordmenn kjent for å være relativt skeptiske til nye ting, og dette kan påvirke investeringsviljen for prosjekter man ikke forstår eller tror på. Derfor må de som ønsker å hente inn midler via folkefinansiering, bruke tid på å bygge tillit og troverdighet i målgruppen.

Når det kommer til lånebasert folkefinansiering, er det en voksende trend i Norge, men i utlandet er denne modellen ofte mer utviklet og har flere etablerte aktører. Det gjør at norske platformer må jobbe ekstra hardt for å vise at de er seriøse, trygge og at de overholder regelverk og god kredittpraksis.

Andre relevante aspekter ved folkefinansiering

Det finnes flere sider ved folkefinansiering som kan være verdt å ta i betraktning når man vurderer om dette passer for ens eget prosjekt eller bedrift.

  • Innovasjonspress
    Folkefinansiering kan være et tveegget sverd når det gjelder innovasjon. På den ene siden gir det en lav terskel for å prøve ut nye idéer. På den andre siden kan forventningene til noe «nytt og spennende» gjøre at noen gründerprosjekter presses til å framstille produktet som mer unikt enn det faktisk er. Det kan igjen føre til misnøye blant investorer og bidragsytere dersom resultatet ikke lever opp til hypen.
  • Risiko for kopiering
    Når man legger ut en folkefinansieringskampanje, avslører man ofte mye om produktet eller idéen. I teorien kan konkurrenter fange opp idéen og komme med lignende løsninger før du selv er klar for lansering. Mange vurderer derfor nøye hvor mye de vil dele offentlig i kampanjeperioden.
  • Erfaring og omdømme hos gründeren
    Personer som tidligere har vist at de klarer å levere, vil ha lettere for å hente inn penger. Hvis du allerede har et nettverk, en kundebase eller tidligere suksess, øker dette sjansen for en vellykket kampanje.
  • Oppfølging av investorer
    Ved egenkapitalbasert folkefinansiering er man ikke bare forpliktet til å levere et produkt, men man får også et stort antall aksjonærer. Det betyr at man må være komfortabel med å ha mange eiere som kan forvente rapportering og informasjon. Dette kan være positivt hvis de bidrar med kompetanse, men det kan også bli tidkrevende.

Folkefinansiering handler med andre ord ikke bare om å skaffe kapital, men også om å skape en historie som folk ønsker å være en del av. I Norge, der markedet er relativt lite og de personlige nettverkene ofte er tett knyttet, kan dette være en fordel for den som er flink til å kommunisere og pleie relasjoner. Samtidig kan det være en utfordring for bedrifter som ikke har en klar historie eller et produkt folk flest kan forholde seg til.

Måter å lykkes med folkefinansiering

Dersom man først bestemmer seg for å forsøke folkefinansiering som finansieringskilde i Norge, kan følgende strategier øke sjansene for suksess:

  • Forbered en grundig kampanje
    Bruk tid på å lage en god presentasjon av prosjektet. Ha klart grafisk materiale, en pitch-video og en kortfattet forklaring av forretningsidéen. Folk må raskt forstå hva du tilbyr, og hvorfor dette er interessant.
  • Test idéen på kjente
    Få innspill fra venner, familie eller kolleger før du går live. De kan gi ærlige tilbakemeldinger på hva som er forståelig og hva som eventuelt er forvirrende.
  • Bygg et publikum på forhånd
    Start med å skape en e-postliste eller sosiale mediekanaler der du introduserer idéen. Slik har du allerede en interessert gruppe som er klare til å støtte kampanjen med én gang den lanseres.
  • Vurder kampanjens varighet
    For kort varighet kan bety at du ikke rekker å få nok oppmerksomhet. For lang varighet kan føre til at folk mister interessen. Finn en passe lengde, ofte mellom 30 og 60 dager.
  • Kommuniser tydelig om hvordan midlene skal brukes
    Hvis man viser at man har en plan for hver krone man får inn, skaper det tillit. Inkluder gjerne et budsjettdokument eller en visuell framstilling av kostnadene.
  • Vær aktiv i kampanjeperioden
    Del oppdateringer, vis nye bilder, svar på spørsmål og takk bidragsyterne fortløpende. Engasjement og hyppige oppdateringer kan motivere flere til å støtte prosjektet.
  • Ta hensyn til norske regler
    Gjør deg kjent med om du trenger prospekt, hvilken skattebehandling som er relevant, og hvilke krav som stilles for plattformen du bruker. Få gjerne profesjonell hjelp hvis du er usikker.

På denne måten blir kampanjen mer enn bare en pengemaskin; det blir også en arena for å bygge merket, teste forretningsideen og etablere verdifulle relasjoner.

Praktiske eksempler i norsk kontekst

Det finnes flere eksempler på norske prosjekter som har lykkes godt med folkefinansiering. Et eksempel er mindre teknologioppstarter som har produsert innovative tilleggsprodukter til mobiltelefoner og nettbrett. De klarte å skape en «hype» i sosiale medier, og fikk dermed raskt folk med på laget.

I kultursektoren er det musikkalbum, festivaler og teateroppsetninger som ofte trekker oppmerksomhet. Man appellerer til dem som allerede liker artistene eller konseptet, og på den måten får man en forhåndsfinansiering av billettsalg eller produksjonskostnader.

Eiendomsprosjekter som trenger et mindre lån for å kunne ferdigstille bygg og få til en rask salgsmulighet, har også dukket opp i økende grad. De tilbyr renter som gjerne er høyere enn hva man får i banken, men lavere risiko enn aksjemarkedet. Flere småsparere synes dette er interessant som en måte å spre risiko på.

Likevel er det alltid usikkerhet knyttet til hvorvidt man klarer å hente inn nok midler, og hvorvidt prosjektet vil lykkes på sikt. Nettopp derfor er kommunikasjon, gjennomsiktighet og grundighet viktige stikkord i det norske folkefinansieringsmiljøet.

Veien videre for folkefinansiering i Norge

Folkefinansiering står foran spennende tider i Norge. Flere nye aktører har kommet på banen de siste årene, og både gründere og investorer begynner å få øynene opp for potensialet. Samtidig øker Finanstilsynets fokus på å sikre at alt går riktig for seg, noe som kan påvirke videre vekst og profesjonalitet i bransjen.

For selskaper som planlegger å gå denne veien, er det lurt å holde seg oppdatert på nye forskrifter og reguleringer. Det kan komme endringer knyttet til rapporteringsplikt, investeringsgrenser og beskytterordninger for småinvestorer.

Gjennom å kombinere en solid forretningsidé med en gjennomtenkt folkefinansieringskampanje kan man i Norge bygge et fellesskap av støttespillere som gjør mer enn å bare bidra økonomisk. De kan også bli ambassadører og medhjelpere i tiden fremover.

Folkefinansiering er ikke nødvendigvis den enkleste veien til kapital for alle, men den har potensial til å tilby noe mer enn tradisjonelle lån og investeringer. Man får en direkte og åpen dialog med potensielle kunder og investorer, man får testet idéen i markedet, og man kan i beste fall oppnå en rask og betydelig vekst.

I Norge vil trolig denne formen for finansiering bare fortsette å modnes. Etter hvert som flere bransjer oppdager fordelene, kan vi forvente mer mangfold i prosjektene som søker støttespillere på folkefinansieringsplattformer. Det finnes ingen garanti for suksess, men for mange gründere er dette et viktig første steg ut i forretningsverdenen.